ANTALL OPPSLAG :

tirsdag 12. januar 2016

SOFIA MY LOVE






Foto: Synnøve Sætrum

Fotografiene er mine. Knipset på en tur med båten "SOFIA MY LOVE". Den seilte et stykke ved Karpathos i september 2014. Der var jeg og reisefølget med. Vi koste oss, badet og det var en varm dag. Midterst ligger jeg og flyter mellom to hvelvinger. Det var skjønt. For en sommer, og for en høst. Uvanlig varm og fin. Når jeg tenker tilbake på det deilige Egeerhavet kjenner jeg på takknemlighet og lengsel etter mer. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å seile med "SOFIA MY LOVE" igjen, men jeg vil nok huske turen. Derimot håper jeg å få seile mer på Egeerhavet, mellom greske øyer. Gå i land, kjenne Meltemien på kroppen og dyppe meg i krystallvannet når det blir for varmt under solen. Kalenderen skriver kun 12. januar, men det betyr at det går rette vegen. I mellomtiden får jeg drømme. Ha en god tirsdag.

Synnøve Sætrum




HJERTET


Det handler om muskelen som slår.
Hjertet som er livsbetingelsen for alle nålevende mennesker og dyr.
Å være eller ikke være, det er spørsmålet. Så adresserte salige Shakespeare det, universelt om livsbetingelsen. Enkelt og greit... om en bare er en vanlig dødelig i alle fall. Kunstnere av alle slag har mer sjanse for å leve videre post mortem. Det vil si kunsten de ga de levende menneskene i verden. Musikk har den kraften, litteraturen eier den, likeså malerkunst, skulpturkunst, glassblåsing og så videre. Feltene er mange. Ta vulkanøya Lanzarote som eksempel.Der er store deler av arkitekturen preget av en arkitekts ideer og arbeid. Hjertet hans slo for disse ideene helt til den dagen han ble drept i trafikkulykke. Døden kom til ham, hjertet slutte slå, men samfunnet lever videre med merker av hans hjerteslag. 

For oss vanlig dødelige betyr hjerteslagene våre mest for de aller nærmeste i familien. Den dagen hjertet slutter slå er det de som skal savne og sørge. Så lenge de er eksisterer vi i noens minne. Siden er alt vind og støv. Det er sånn det er og alt i alt handler det om å leve mens en kan.

Jo her ble det språkblomster og enkelheter, men kanskje er det det som alltid er i bunnen av et menneskes hjerteslag ...