ANTALL OPPSLAG :

torsdag 27. juni 2013

APROPOS :

 
Apros spiontiltaler og sånn... Jeg kan bare ikke dy meg:
 Hei  & hå USA som allerede er inne på en lett aldrende kvinnes blogg hvor bare en eneste tekst er publisert så langt.

Amerikanernes roting på google-kontoer og annet tenker jeg mitt.
 For det er absolutt ingen logisk grunn til at det skulle være oppslag "over there" akkurat nå.
Sånn er det nå bare med den saken på denne google-kontoen...

søndag 16. juni 2013

VELKOMMEN HIT


Sommeren senket seg over meg ettermiddagen søndag 16. juni 2013.
Etter morgen og formiddag med tærne under pledd, og stearinlysene som leirbål utfordret solstrålene som viste seg utover ettermiddagen til en tur. Hva det var med lufta denne ettermiddagen kan jeg ikke si, men den syntes klarere og nærere enn på lenge. Sommeren var grønnere og sansene mine åpnere.Jeg har fått noen perspektiver de siste dagene og tenker på dem. De er kanskje ikke så revolusjonerende eller viktigere enn andres, for all del. Saken er bare ganske enkelt at jeg liker å dele tanker med andre, og tror ikke jeg kunne leve mitt liv uten å lese og skrive.

Så stod jeg plutselig ved dette jernbanesporet, fotograferte det. Så husket jeg at det samme hendte meg i Hua Hin denne vinteren. En flott opplevelse, og jeg kan enda kjenne varmen, følelsen jeg hadde ved det sporet og gleden ved å kunne forevige øyeblikket. Jommen sa jeg forevige. Datakrøll uten at man har sikkerhetskopiert har en eneste konsekvens. Tap av fotografiene. Jeg er ikke helt kommet over det enda. Tre måneder fotografering søkk vekk. Liker å tenke at alt skjer for en grunn, men har ikke helt fått tak i den. Kjenner enda protesten mot realitetene i mitt innerste menneske.
Trøsten er at der inni finnes også millioner av bilder livet har gitt meg...

 Nå er fotoapparatet også gå i stå, så tiden er moden for å skrive ned noen av tankene jeg har hatt med det i hånden. Ennå vet jeg ikke om garantien gjelder for hele verden. Olympus kjøpt i Hua Hin må man kanskje levere der? Jeg utsetter å stille spørsmålet. Idiotisk, men sant. 

 Uansett: Jeg liker noen av mine turer med fotoapparatet i hånda. Ser og ser, finner mine perspektiver. Fryder meg over mulighetene og forandringene som inntreffer med lys, skygge og synsvinkel. Den ene siden av vegen er ikke den andre.
Alltid finnes et spor å følge, eller et å gå forbi.
Som i livet ellers.
Banalt kanskje, men er ikke det meste det?

Denne ettermiddagen bestemte fødtes en ny blogg.
Et sted hvor jeg skal skrive noen få, eller kanskje flere ord om perspektivene mine.
Tankene som kommer når man knipser. . .
Det er jo dem det handler om.
Amatørfoto er gøy..
Velkommen hit !

Synnøve