Jeg studerer dette fotoet. Det er overflødig å nevne identiteten hans. Siden jeg har knust lupen min klarer jeg ikke se hvem som har fotografert og når. Antakelig står det noe om det øverst i venstre og nederst i høyre hjørne. Om noen klarer få forstørret det opp og sett det tar jeg veldig gjerne mot den kunnskapen. Noen vet kanskje hvem han var i motsetning til meg. Jeg bare tenker på integritet når jeg studerer dette fotografiet.
For meg ser han stolt ut. Trygg. Sikker. Måten han bærer kroppen gjør meg beundrende nysgjerrig. Ansiktstrekkene er vakre. Markerte. Bestemte. Han har bein i nesa.
Jeg tenker: Deg skulle jeg gjerne kunnet snakke med. Hørt deg fortelle din og din families historie. Fått første hånds kunnskap og kjennskap til hvordan han tenkte når europeerne rullet inn over landet og bare tok i fra, og tok seg til rette.
Det tenker jeg på, mens jeg skal ut og grave ned blomsterløk, klippe roser og nyte vårdagen i Norge. Ha en vakker onsdag.
Synnøve Sætrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar